Pris: 49,-

Abstrakt

Nettverksentreprenører (NE) er et av virkemidlene i VRI Trøndelag. 8 personer har
benevnelsen nettverksentreprenør, og alle spiller i dag en aktiv rolle i samtlige tre
innsatsområder i VRI Trøndelag.
I prosjektbeskrivelsen til VRI Trøndelag 2008-2010 står det skrevet at virkemiddelet
bygger på praksis fra prosjektet Utspring ved NTNU (som er fortsettelsen av
det tidligere Arena-prosjektet Innovasjon Midt-Norge) og prosjektet Verdiskaping
i Trebransjen ved Trøndelag FoU (som er fortsettelsen av et tidligere REGINNprosjekt).
Begge prosjektene fokuserer på at en nettverksentreprenør kan bygge
nettverk og klynger ved å koble sammen enkeltaktører og «smøre» samarbeidet
mellom disse. Det legges like mye vekt på god samhandling mellom bedriftene som
mellom enkeltbedrifter og FoU-aktører. I tillegg forankres virkemiddelet i forskning
omkring samhandling i trippel helix-nettverk og i de «strukturelle hull» som kan
oppstå mellom aktørene. Det henvises til Professor Ronald S. Burt ved University
of Chicago som sier at kobling av ulike aktører øker tilgangen på informasjon og
at dette gir kommersielle muligheter.
Virkemiddelet og begrepet nettverksentreprenør er en betegnelse som omfatter både rolle, prosess og verktøy, og som baseres på mer eller mindre systematisk
evaluerte erfaringer fra diverse satsninger og FoU-prosjekter i Trøndelag over
en tiårsperiode. Det henvises generelt til at virkemiddelet er forankret i forskning
på blant annet strukturelle hull, uten noe nærmere spesifisering og diskusjon
omkring hva dette i praksis innebærer for konseptualisering og implementering.
Til sammen blir det utfordrende å kommunisere hva man egentlig snakker om,
når virkemiddelet nettverksentreprenør omtales, og ikke minst problematisk å vurdere
erfaringer med tanke på kontinuerlig kvalitetssikring og utvikling av dette.
I tillegg opererer nettverksentreprenørene under ulike næringsmessige betingelser,
da innsatsområdene som de skal virke innenfor, er svært forskjellige. Behovet for
en mer presis teoretisk kategorisering og/eller operasjonalisering er derfor påtrengende,
også i forhold til virkemiddelets ulike kontekstuelle forutsetninger og utfordringer.

Referanser

Aldrich, H & Zimmer C (1986): Entrepreneurship through social networks. I:Sexton D &
Smiler R (eds.):The Art and Science of Entrepreneurship: 3-23. New York: Ballinger.



Burt, R S (1992): Structural holes: The social structure of competition. Cambridge, MA: Harvard
University Press.



Burt, R S (1997): The contingent value of social capital. Administrative Science Quarterly,
42(2): 339-365.



Burt, R S. (2000): The network structure of social capital. Research in Organizational Behavior,
22(2000): 345-423.



Burt, R S (2000): The network entrepreneur. I Swedberg R (ed): 281-307



Burt, R S (2001): The social capital of structural holes. Pre-print of a chapter in «New directions
in economic sociology». Nedlastet 29.06.09 fra: http://faculty.chicagobooth.edu/
ronald.burt/research/SCSH.pdf



Burt R S (2002): Bridge decay. Social Networks 24 (2002): 333-363



Burt, R S (2004): Structural holes and good ideas. American Journal of Sociology, 110 (2):
349-399.



Burt, R S (2005): Brokerage and closure: An introduction to social capital. Oxford, UK and
New York: Oxford University Press.



Burt, S R, Janotta, E J & Mahoney, T J (1998): Personality correlates of structural holes.
Social Networks 20 (1998): 63-87



Deleuze G & Guattari F (2005): Tusind Plateauer. Kapitalisme og Skizofreni II, oversatt av
Niels Lyngsø, Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler, 2005



Foss, L (2006): Entreprenørskap og nettverk. I Spilling O R (red) Entreprenørskap på norsk.
Oslo, Fagbokforlaget, 193-216



Foucault, M (2001) (Joseph Pearsson eds.): «Fearless Speech». Semiotext(e), 2001.



Grabher, G (2006): Trading routes, bypasses, and risky intersections: mapping the travels of
‘networks’ between economic sociology and economic geography. Progress in Human
Geography 30, 2 (2006) pp. 1-27



Grabher, G & Ilbert, O (2006): Bad company? The ambiguity of personal knowledge networks.
Journal of Economic Geography 6 (2006) pp. 251–271



Granovetter, M (May 1973), The Strength of Weak Ties, American Journal of Sociology 78
(6): 1360–1380



Granovetter, M (1974): Getting A Job: A Study of Contacts and Careers, Cambridge, Mass:
Harvard University



Granovetter, M (1978): Threshold Models of Collective Behavior, American Journal of Sociology
83 (6): 1420–1443



Granovetter, M (1983): The Strength of Weak Ties: A Network Theory Revisited, Sociological
Theory (Blackwell) 1: 201–233, doi:10.2307/202051, Reprinted in Marsden, P et
al. (eds). (1983), Social Structure and Network Analysis, Sage



Granovetter, M (November 1985), «Economic Action and Social Structure: The Problem
of Embeddedness», American Journal of Sociology 91 (3): 481–510



Greve, A (1998):«Betydningen av svake og sterke bånd i sosiale nettverk». Magma – Årgang
1 – Nr. 2 – 1998



Greve, A (2000): «Sosial kapital: Hvor står vi i dag?» Magma – Årgang 3 – Nr. 1 – 2000
(http://www.sivil.no/magma/2000/01/20Kommentar.html).



Howells, J (2006): Intermediation and the role of intermediaries in innovation. Research
Policy 35 (2006) 715-728
Johannisson, B (1990): Entrepreneurship as a collective phenomenon. Nedlastet 26.06.09
fra: http://www.vxu.se/ehv/filer/forskning/entreprofil/publikationer/collective_phenomen.
pdf



Johnstad, T (2003): Kunnskapsbyen Oslo. Forskningstriangelet rundt Blindern og Universitet
i Oslo. NIBR-notat 2003: 104. Oslo, NIBR



Kirkeby, O. F. (2005): Eventum Tantum – begivenhedens ethos. Forlaget Samfundslitteratur.



Lindeløv, B & Karlsen A (2004): Forskning på «nyskaping i småbedriftsmiljø». Nordlandsforskning
– NF-rapport nr. 17/2004. Bodø, Nordlandsforskning



Lysø, R & N.A. Sletterød (2000): Kvalitet på nærvær. Virksomhetsutvikling og arbeidsmiljøforbedring
– et spørsmål om kultur og dialog? NTF-rapport 2000:1. Steinkjer.



Normann, R & Isaksen A (2009): Klyngegovernance: Perspektiver på styrt utvikling av
regionale næringsklynger. FoU rapport nr. 3/2009. Kristiansand, Agderforskning



Obstfeld, D (2005): Social Networks, the Tertius Iungens Orientation, and Involvment in
Innovation. Admininstrative Science Quarterly, 50 (2005):100-130.



Simmel, G (1908) (oversettelse og introduksjon av Kurt H. Wolf 1950): The Sociology of
Georg Simmel. The Free Press, Glencoe, Illinois



Skoglund, W (2005): Lokala samhällsutveclingsprosesser och entreprenörskap. Doktoravhandling.
Företagsekonomiska institutionen, Stockholms Universitet



Sletterød, N.A.&Wendelborg C (2000): Indeksering av sosialt miljø i næringshagene. NTFrapport
2000:6. Steinkjer.



Sletterød, N.A. & Kirkeby, O F (2007): Innovasjonens tre S’er, skapermot, skaperglede og skaperkraft,
betinger begivenhets-, nærværs- og tidsledelse. WP3/2007. Copenhagen Business
School.



Sobel, S R (2008): «Entrepreneurship.» The Concise Encyclopedia of Economics. 2008.
Library of Economics and Liberty. Retrieved June 26, 2009 from theWorld WideWeb:
http://www.econlib.org/library/Enc/Entrepreneurship.html



Spilling, O (red) (2000): SMB 2000 – Fakta om små og mellomstore bedrifter i Norge. Bergen,
Fagbokforlaget



Spilling, O (2005): Entreprenørskap i et evolusjonært perspektiv. Arbeidsnotat 19/2005. Oslo,
NIFU STEP



Sundboe, J (1998): The Theory of Innovation: entrepreneurs, technology and strategy. Edward
Elgar Publishers Limited.



Swedberg, R (ed) (2000): Entrepreneurship: The Social Science View. Oxford Managament
Readers. Oxford: Oxford University Press.



Swedberg, R (2000): The social science view of entrepreneurship: Introduction and practical
implications. I Swedberg R (ed) 7-44



Sørensen, F (2008): Managing the external experience environment, I Sørensen, A &



Sundbo, J (eds.) (2008): Cases from the experience economy. Published jointly by: CELF
Center for Leisure Management Research, Nykøbing Falster, Denmark and Roskilde
University, Roskilde, Denmark pp 101-111



Trägård, B (2008): Trespassing entrepreneurship – bridging community and business development.
FE-rapport 2008-417. Göteborgs Universitet, Handelshögskolan, Företagsekonomiska
Instititionen





Forrige artikkel      Neste artikkel