Last ned (Gratis)

Abstrakt

Bakgrunn: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) er en genetisk
undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren i forbindelse med
assistert reproduksjon. Hensikten med PGD er å unngå at det fremtidige barnet
får en alvorlig arvelig sykdom, og at par som på grunn av arvelig sykdom
har vansker med å få barn, kan få avkom. PGD er kontroversielt og et sentralt
tema for den pågående vurderingen og revisjonen av bioteknologiloven.
Metode: Paradoksteori anvendes for å identifisere og analysere noen av kontroversene
ved PGD. Det skilles mellom tilsynelatende paradokser, antinomier
og aporier. Materialet er offentlige dokumenter, debattinnlegg og faglitteratur.
Resultater: Det finnes en rekke tilsynelatende paradokser på PGD-ens
område, slik som at PGD gjøres selv om det er svært liten sannsynlighet for at
det blir født et alvorlig sykt barn, og at det gjøres PGD for mindre alvorlige sykdommer
når forutsetningen for PGD er alvorlig arvelig sykdom. Samtidig finnes
det også antinomier: At PGD gir rett til helsehjelp uten at det eksisterer
noen pasient, og at PGD gjennomføres selv ved høye kostnader og lav suksessrate.
Om embryoet og fosteret har moralsk status og rett på beskyttelse, synes
å utgjøre en apori.
Konklusjon: Å formulere moralske utfordringer som paradokser kan være en
fruktbar måte å tydeliggjøre utfordringer og motsetninger på. Dessuten kan
det styre innsatsen: Vi bør bestrebe oss på å rydde opp i tilsynelatende paradokser,
jobbe hardere med grunnlagsutfordringene ved antinomier og til en
viss grad akseptere motsetningene ved aporiene.

Referanser

Angeles, L. (2009) Children and life satisfaction. Journal of Happiness Studies, 11 (4), s. 523–538.

Baruch, D. & Kaufman K.L. (2008) Hudson. Genetic testing of embryos: practices and perspectives of US IVF clinics. Fertil Steril, 89, s. 1053–1058.

Basille, C., Frydman, R., El Aly, A., Hesters, L., Fanchin, R., Tachdjian, G., Steffann, J., LeLorc’h, M. & Achour-Frydman, N. (2009) Preimplantation genetic diagnosis: state of the art. European Journal of Obstetrics & Gynecology and Reproductive Biology, 145 (1), s. 9–13.

Bioteknologinemnda (2010) Preimplantasjonsdiagnostikk PGD. Oslo: Bioteknologinemnda. Bjørvik, E. (2009) Mot tidligere ultralyd. Bergens Tidende, 17.7.2009.

Buchanan, A.E., Brock, D.W., Daniels, N. & Wikler, D. (2000) From chance to choice: Genetics and Justice. Cambridge UK: Cambridge University Press.

Finnis, J. (1973) The Rights and Wrongs of Abortion: A Reply to Judith Thomson Philosophy & Public Affairs, 2 (2), s. 117–145.

Folge, L. (2006) Mehmet-saken – en seier for pressen? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 126, s. 876.

Glover J. (1984) What Sort of People Should There Be? Harmondsworth: Penguin, s. 31–32.

Habermas, J. (2003) The Future of Human Nature. Oxford: Polity Press.

Hafstad, A. (2004) Folk mer åpne enn politikerne for bioteknologi. Aftenposten, 20.12.2004.

Harper, J.C., Coonen, E., De Rycke, M., Harton, G., Moutou, C., Pehlivan, T., Traeger-Synodinos, J., Van Rij, M.C. & Goossens, V. (2010) ESHRE PGD

Consortium data collection X: cycles from January to December 2007 with

pregnancy follow-up to October 2008. Human Reproduction, 25 (11), s. 2685– 2707. Epub 2010 Sep 2.

Harris, J. (1998) Rights and Reproductive Choice. I The Future of Human Reproduction: Ethics, Choice and Regulation, red. J. Harris & S. Holm, s. 32–33.

Oxford: Oxford University Press, 5.

Harris, J. (2006) The moral choice: prospective mothers should have the right to select embryos on the basis of knowing as much as possible about their future health. New Scientist 190 (2556), s. 24.

Harris, J. (2007) Enhancing evolution: The ethical case for making better people. Princeton NJ: Princeton University Press.

Haug, C. (2005) Ingen skam og snu. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 125, s. 413.

Haug, C. (2006) Optimisme og realisme i etisk grenseland. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 126, s. 1193.

Haug, K. (2006) Ut mot biotek-liberalisering. Klassekampen, 9.11.2006.

Helsedirektoratet (2010) Bioteknologilovens etiske problemstillinger. Lastet ned 20. desember 2010 fra http://www.helsedirektoratet.no/bio_genteknologi/

fagnytt/bioteknologilovens_etiske_problemstillinger_749504

Ho, A. (2008) Relational autonomy or undue pressure? Family’s role in medical decision-making. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 22 (1), s. 128–135. Hofmann, B. (2001) Complexity of the concept of disease as shown through rival theoretical frameworks. Theoretical Medicine and Bioethics, 22 (3), s. 211–237. Hofmann, B. (2001) The paradox of health care. Health Care Analysis, 9: s. 369–386. Hofmann, B. (2002) Is there a technological imperative in health care? International Journal of Technology Assessment in Health Care, 18 (3), s. 675–689.

Hofmann, B. (2004) Kampen om bioteknologiloven. Aftenposten, 1.8.2004.

Hofmann, B. (2005) For sikkerhets skyld – om skylden i vår søken etter sikkerhet. Bibliotek for Læger, 197 (4), s. 353–364.

Hofmann, B. (2008a) Hva er sykdom? Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hofmann, B. (2008b) Selektive utfordringer ved assistert befruktning for personer med Klinefelter syndrom. Etikk i praksis, 2 (1), s. 69–85.

Hofmann, B. (2009) Fallacies in the arguments for new technology: the case of proton therapy. Journal of Medical Ethics, 35, s. 684–687.

Hofmann, B. (2010) Too much of a good thing is wonderful? A conceptual analysis of excessive examinations and diagnostic futility in diagnostic radiology. Medicine, Health Care and Philosophy, 13 (2), s. 139–148.

Hug, K. & Hermerén, G. (red.) (2011) Translational stem cell research. Issues beyond the debate on the moral status of the human embryo. London: Springer.

Krahn, T. & Wong, S.I. (2009) Preimplantation genetic diagnosis and reproductive autonomy. Reproductive BioMedicine Online, 19, Suppl 2, s. 34–42.

Lippman, A. (1999) Choice as a risk to women’s health. Health, Risk und Society, 1, s. 281–291.

Mastenbroek, S., Scriven, P., Twisk, M., Viville, S., Van der Veen, F. & Repping, S. (2008) What next for preimplantation genetic screening? More randomized

controlled trials needed? Human Reproduction, 23 (12), s. 2626–2628.

Murray, T. (1996) The Worth of a Child. Berkeley: University of California Press. Nelkin, D. (1995) Science controversies. The Dynamics of Public Disputes in the United States. I Handbook of Science and Technology Studies, red. S. Jasanoff, G.E. Markle, J.C. Petersen & T. Pinch, s. 444–457. London: Sage Publications. Parfit, D. (1986) Reasons and Persons. Oxford: Oxford University Press.

Robertson, J.A. (1994) Children of Choice; Freedom of the New Reproductive Technologies. Princeton NJ: Princeton University Press.

Robertson, J.A. (2003) Extending preimplantalion genetic diagnosis: the ethical debate, Ethical issues in new uses of preimplantation genetic diagnosis. Human Reproduction, 18, s. 465–471.

Scott, R. (2003) Prenatal Screening, Autonomy and Reasons: the Relationship between the Law of Abortion and Wrongful Birth. Medical Law Review, 11 (3), s. 265–325.

Scott, R. (2006) Choosing between Possible Lives: Legal and Ethical Issues in Preimplantation Genetic Diagnosis. Oxford Journal of Legal Studies, 26 (1), s. 153–178.

Solberg, B. (2005) The Concept of Selection: When Are You Selecting? Is it Discriminatory? I PGD and Embryo Selection, Report from an International Conference

on Preimplantation Genetic Diagnosis and Embryo Selection, red. Nordic

Committee on Bioethics. Copenhagen: TemaNord/Nordic Council of Ministers. Solberg, B. (2010) Hun er deres forelder. Aftenposten, 13.10.2010.

Utskarpen, A. & Foss, G. (2009) PGD viss ein sjølv ikkje vil vite? Genialt, 4, s. 8–9. Warnock Report. (1985) Report of the Committee of Inquiry into Fertilisation and Embryology, republished as A Question of Life. (Cmnd 9314). Oxford: Blackwell, 1985.

Zeiler, K. (2004). Reproductive autonomous choice – a cherished illusion? Reproductive autonomy examined in the context of preimplantation genetic diagnosis.

Medicine Health Care and Philosophy, 7, s. 175–183.




Forrige artikkel      Neste artikkel