Pris: 29,-

Abstrakt

Denne artikkelen bygger på en studie av hvordan accounts benyttes av en elev
som legitimerende forklaringer for elevens funksjonshemming. Scott og
Lyman hevder at accounts benyttes av personer som opplever at de må forsvare
sine handlinger når disse ikke harmonerer med det de tror omgivelsene
forventer. De kaller dette å stå under påtale. Bauman hevder at de som står
under påtale, er de som i et samfunn oppfattes som fremmede. Mennesker
med funksjonshemminger tilhører denne fremmedkategorien, hevder han.
Spørsmålet artikkelen fokuserer på, er hvordan en ungdom med ervervet
skade posisjonerer seg når han forteller om erfaringer i og utenfor skolen.
Datamaterialet baserer seg på en casestudie med én informant. Informantens
bruk av accounts blir presentert med utgangspunkt i Pestellos fire kategorier
for accounts, og deretter drøftet opp mot intensjonen om et inkluderende skolemiljø.

Referanser

Abbey, E., & Zittoun, T. (2010). The social dynamics of social science research: Between poetry and the conveyer belt. Qualitative Studies, 1(1), 2–17.

Ainscow, M., Booth, T., & Dyson, A. (2006). Improving schools, developing inclusion. London: Routledge.

Antaki, C. (1994). Explaining and arguing: The social organization of accounts. London: Sage.

Bauman, Z. (1991). Modernity and ambivalence. New York, NY: Cornell University Press.

Bauman, Z. (2006). Flytende modernitet. Oslo: Vidarforlaget.

Bergmann, J., & Linell, P. (1998). Morality in discourse. Research on Language and Social Interaction, 31, 279–473.

Blaikie, N. (2000). Designing social research. Cambridge: Polity Press.

Booth, T., & Ainscow, M. (2001). Inkluderingshåndboka. Vallset: Opplandske bokforlag.

Buttny, R. (1993). Social accountability in communication. London: Sage.

Coombes, L. (2001). Speaking from the margins: A discourse analysis of ten women’s accounts of spirituality. Australian Psychologist, 36(1), 10–18. Frostad, P., & Pijl, S. (2007). Does being friendly help in making friends? The relation between the social position and social skills of pupils with special needs in mainstream education. European Journal of Special Needs Education, 22, 15–30. Furberg, A. (2010). Scientific inquiry in web-based learning environments. Exploring technological, epistemic and institutional aspects of students’ meaning making. Oslo: Unipub forlag.

Hagen, R. (2006). Nyliberalismen og samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Haug, P. (2005). Forskning om inkludering. I C. Ringsmose & K. Baltzer (red.), Specialpædagogikk ad nye veje – et festskrift til Niels Egelund i anledning af hans 60 års dag (s. 93–110). København: Danmarks Pædagogiske universitets Forlag. Janson, U., Nordström, I., & Thunstam, L. (2007). Funktionell olikhet och kamratsamspel i förskola och skola – en kunskapsöversikt. Lastet ned 18. mars 2011 fra http://www.spsm.se/Documents/Forskning%20och%20utveckling/Delaktighet/

Funktionell%20olikhet.pdf

Järvinen, M. (2003). Negotiating strangerhood: Interviews with homeless immigrants in Copenhagen. Acta Sociologica, 46, 215–230.

Järvinen, M., & Mik-Meyer, N. (2005). Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv. København: Hans Reitzels Forlag.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter.

Klenowski, M., Copes, H., & Mullins, C. (2011). Gender, identity, and accounts: How white collar offenders do gender when making sense of their crimes.

Justice Quarterly, 28(1), 46–69.

Koster, M., Pijl, S., Nakken, H., & Van Houten, E. (2010). Social participation of students with special needs in regular primary education in the Netherlands. International Journal of Disability, Development and Education, 57(1), 59–75. Kunnskapsdepartementet. (2010). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998–07–17–61. Sist endret: LOV-2010–06–25– 49 fra 2010–08–01. Lastet ned 18. mars 2011 fra http://www.lovdata.no/all/nl- 19 980 717–061.html

Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervjuet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Mäkitalo, Å. (2003). Accounting practices as situated knowing: Dilemmas and dynamics in institutional categorization. Discourse Studies, 5, 495–516. NESH [Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora]. (u.å.). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Lastet ned 10. mars 2011 fra http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/ Etiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/

Nordström, I. (2011). Inclusion and participation in peer relations. Scandinavian Journal of Disability Research, 13(1), 71–87.

Numan, U. (2006). Livshistoriestudier – life history research. I K. Fugleseth & K. Skogen (red.), Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk (s. 144–155). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Olsen, M.H. (2009). Ideen om en inkluderende skole. I S. Germeten (red.), Kunnskapsløftet: fra læreplantekst til læreres praksis (s. 95–117). Tromsø: Eureka

forlag.

Olsen, M.H. (2010a). Inkludering: Hva, hvordan og hvorfor. Bedre skole, 2010/3, 58–63.

Olsen, M.H. (2010b). De tvang meg hit – om selvbestemmelse ved valg av utdanningsprogram. I B. Aamotsbakken (red.), Læring og medvirkning (s.183–194).

Oslo: Universitetsforlaget.

Pestello, F. (1991). Discounting. Journal of Contemporary Ethnography, 20(1), 26– 46.

Potter, J. (1996). Representing reality: Discourse, rhetoric and social construction. London: Sage.

Prigatano, G., & Gupta, S. (2006). Friends after traumatic brain injury in children. The Journal of Head Trauma Rehabilitation, 21(6), 505–513.

Scott, M.B., & Lyman, S.M. (1968). Accounts. American Sociological Review, 33, 46– 62.

Solli, K.A. (2010). Inkludering og spesialpedagogiske tiltak. Tidsskriftet FoU i praksis, 4(1), 27–45.

Sosialdepartementet. (2003). St.meld. nr. 40 (2002–2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Oslo: Forfatteren.

Strømstad, M., Nes, K., & Skogen, K. (2004). Hva er inkludering? Vallset: Oplandske Bokforlag.

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Lastet ned 2. februar 2011 fra http://www.udir.no/Tema/Lareplaner/

Yin, R. (2003). Case study research design and methods. London: Sage.




Forrige artikkel      Neste artikkel