Pris: 29,-

Abstrakt

Artikkelen retter søkelyset mot lærerutdanneren som modell når det gjelder
profesjonell utvikling. Når vi som lærerutdannere underviser om og for læreryrket,
utøver vi samtidig yrket. Dette stiller krav ikke bare til innhold, men
også til form, og det forventes at vi lever opp til det vi selv sier. For å vise hvordan
praksis og teori hang sammen for oss (artikkelforfatterne), ønsket vi å gi
studenter innsyn i våre valg og begrunnelser for egen undervisning. Dette er
en del av lærerrollen lærerstudenter har lite erfaring med fra før. Målet var å
synliggjøre hvordan vi som lærere jobber med de utfordringene vi møter, i
dette tilfellet med aksjonsforskning som verktøy. Det aktuelle prosjektet ble
gjennomført innenfor en ettårig praktisk-pedagogisk utdanning der forelesningene
var den delen av studiet studentene verdsatte minst. Disse utgjorde
derfor det konkrete eksempelet på profesjonell utvikling. Gjennom aksjonsforskning
strukturerte vi den dagligdagse erfaringslæringen, koblet den til
teori, og kom på bakgrunn av dette fram til tiltak som vi så prøvde ut og evaluerte.
Prosessen ble gjort synlig for studentene, som også ble gjort til deltagere
i prosjektet gjennom å gi underveisevalueringer og være diskusjonspartnere.
Det er denne prosessen som blir presentert og diskutert i artikkelen.

Referanser

Bandura, A. (1997). Self-efficacy. The exercise of control. New York, NY: Freeman. Barbour, R.S., & Kitzinger, J. (2001). Developing focus group research. Politics, theory and practice. London: SAGE Publications.

Bligh, D.A. (2000). What’s the use of lectures? San Francisco, CA: Jossey-Bass Publishers. Dysthe, O. (1995). Det flerstemmige klasserommet. Skriving og samtale for å lære. Oslo: Gyldendal.

Eraut, M. (1994). Informal learning in the workplace. Studies in Continuing Education, 26(2), 247–273.

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L.I. Terum (red.), Profesjonsstudier (s. 71–86). Oslo: Universitetsforlaget.

Gustafsson, C., Fransson, G., Moberg, Å., & Nordqvist, I. (2009). Att arbeta i högskolan. Utmaningar och möjligheter. Lund: Studentlitteratur.

Hopkins, D. (2008). A teacher’s guide to classroom research. Milton Keynes: Open University Press.

Kjeldsen, J.E. (2006). The rhetoric of powerpoint. Seminar.net – International journal of media, technology and lifelong learning, 2(1). Hentet 25. juni, 2011fra http://seminar.net/files/Kjeldsen_powerpoint.pdf

LaBoskey, V.K., & Richert, A.E. (2002). Identifying good student teaching placements: A programmatic perspective. Teacher Education Quarterly, 29(2), 7–34.

Lauvås, P., & Handal, G. (1990). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen. Lauvås, P., & Maurud, Ø. (2008). Evaluering av egen undervisning. Uniped, 31(4), 5–15.

Loughran, J. (2006). Developing a pedagogy of teacher education. New York, NY: Routledge.

Lunenberg, M., Korthagen, F., & Swennen, A. (2007). The teacher educator as a role model. Teaching and Teacher Education, 23(5), 586–601.

McNiff, J. (2002). Action research for professional development. Hentet 25. juni, 2011 fra http://www.jeanmcniff.com/booklet1.html

Nordkvelle, Y.T. (2007). Forelesningen som studentaktiv undervisningsform - et argument fra undervisningens kulturhistorie. Uniped, 30(1), 4–14.

Ponte, P., Beijard, D., & Ax, J. (2004). Don’t wait till the cows come home: Action research and initial teacher education in three different countries. Teachers and Teaching: Theory and Practice, 10(6), 591–621.

Roness, D. (2011). Still motivated? The motivation for teaching during the second year in the profession. Teaching and Teacher Education, 27(3), 628–638.

Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen: Fagbokforlaget.

Raaheim, A. (2008). Men Power-Point-plansjene mine får du ikke! Uniped, 31(1), 17–24.

Raaheim, A. (2011). Læring og undervisning. Bergen: Fagbokforlaget.

Sfard, A. (1998). On two metaphors for learning and the danger of choosing just one. Educational Researcher, 27(2), 4–13.

Silverman, D. (1993). Interpreting qualitative data. Methods for analyzing talk, text and interaction. London: SAGE Publications.

Skagen, K. (2000). Norsk veiledningstradisjon i lærerutdanning. I K. Skagen (red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (s. 19–34). Bergen: Fagbokforlaget. Skodvin, A. (2006). Mellom kateter og kaos. Forelesning i forskjellige varianter. I H. Strømsø, K.H. Lycke, & P. Lauvås (red.), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning (s. 125–139). Oslo: Cappelen.

Smith, K., & Sela, O. (2005). Action research as a bridge between pre-service teacher education and in-service professional development. The European

Journal of Teacher Education, 28(3), 293–311.

Smith, K., & Ulvik, M. (2010). Ulike verktøy for profesjonell utvikling. I K. Smith & M. Ulvik (red.), Veiledning av nye lærere. Nasjonale og internasjonale perspektiver (s. 81–101). Oslo: Universitetsforlaget.

Telhaug, A. (2007). Kunsten å forelese - et gjenopplivingsforsøk. Uniped, 30(3), 53– 56.

Tschannen-Moran, M., & Hoy, A.W. (2007). The differential antecedents of selfefficacy beliefs of novice and experienced teachers. Teaching and Teacher Education, 23, 944–956.

Ulvik, M. (2009). Lærerutdanning som danning. Tre stemmer i diskusjonen. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

Vygotsky, L. (1986). Thought and language. Cambridge, MA: MIT Press.



Forrige artikkel